Utenriksdepartementets forvaltning av langsiktig bistand er preget av svakheter ved planlegging og oppfølging av bistanden, samt begrenset antikorrupsjonsarbeid. Dette medfører risiko for manglende måloppnåelse.

I 2010 utgjorde samlet norsk bistand ialt 27.400.000.000 kroner, noe som er en økning på om lag 52 prosent fra 2005 til 2010.Undersøkelsen av bilateral bistand viser svakheter i UDs planlegging, oppfølging og forebygging av korrupsjon. Undersøkelsen av multilateral bistand viser at UDs arbeid for å bedre FNs resultatoppfølging ikke er høyt nok prioritert.

Korrupsjon er utbredt i Norges samarbeidsland, sier Riksrevisjonen.

Norge har en begrenset oppfølging av antikorrupsjonsarbeidet i FNs fond og programmer.  Det er klare forbedringsmuligheter innen bilateral bistand og norsk oppfølging av FN, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Utenriksdepartementet er enig i kritikken.

Erfaringen og eksemplene som er dokumentert over noen århundrer forteller alt vi trenger å vite. At kirkebyråkrater gjerne lar seg bedåre av fortalere for islam som konsekvent taler med to tunger har vi også forstått. I sin argumentasjon for et slikt tiltak, hvor den norske stat med største selvfølgelighet skal betale gildet, benytter han talemåter som ”aktiv religionspolitikk”, ”integreringsperspektiv”, ”imamutdanning vil styrke det teologiske miljøet”. Slik taler en mann som omtales som ”øverste leder for 560 millioner kristne over hele verden.”

Han har nok glemt at den norske kirke, den norske stat og nordmenn flest føler seg forpliktet til å respektere og etterleve de universelle menneskerettigheter, slik som de ble kunngjort av FN i 1948 (http://www.ohchr.org/EN/UDHR/Pages/Language.aspx?LangID=nrr)  samt www.forum18.org.

Hva er det som får denne kirkelederen til å tro at imamer og deres islam-utdannelse vil respektere menneskerettighetene på bekostning av sin barbariske sharia-lovgivning ?

Ett eneste punkt fra disse rettigheter er nok til å klarlegge hva det dreier seg om : ”Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro – ( …. ) (ref. art. 18) Vi vet hva som skjer med muslimer som velger å skifte tro.

”Utfordringene med økt innvandring må ikke undervurderes,” – sier Tveit Fykse. Han benytter imidlertid uttrykket ”utfordringer”, der hvor vi andre rettelig kunne vente at han ga oss rene ord for pengene og sa ”problemer”. Slik viser han en påfallende forståelse av hva som er ”politisk korrekt” blant kirkebyråkrater.

En hendelse blant tusentalls andre kan illustrere hva menneskene har i vente når de lever under islamsk styre. To dager tidligere trykket Aftenposten nemlig en artikkel om en dødsdømt kvinne i Pakistan. Hva var hennes forbrytelse ? Jo, hun var anklaget for å ha fornærmet profeten Muhammed. Her er historien.

Hennes arbeidskamerater hadde nektet å drikke av det vannet hun hadde hentet. Det var ”urent”, fordi hun var kristen. Da måtte vel Muhammed bli skikkelig fornærmet. Takket være Pakistans blasfemilov ble kvinnen så arrestert og satt i fengsel i ett år (1 år !). Slike hendelser er rutinemessige i Pakistan, kunne vi lese. De som er tiltalt for blasfemi kan dessuten bli drept mens de er i politiets varetekt.

Ville det ikke da være bedre om generalsekretær Olav Fykse Tveit brukte sin tilgjengelige arbeidstid på å utbre kjennskapet til menneskerettighetene i slike land som Pakistan ? Med sin innflytelse kunne han sikkert bidra til å redusere elendigheten der.

Det innlysende poeng som både generalsekretæren og Aftenposten hopper over er følgende. I kommunikasjonen mellom de kristne og muslimene er det en naturlig forventning om at det praktiseres gjensidighet for krav og ytelser mellom de to trosretningene. Ut fra dette burde Fykse Tveit som en selvfølge ha uttrykt et tilsvarende krav om at muslimske land til gjengjeld skulle innføre statsstøttet utdanning av kristne prester. Men gjorde han det ? Hva tror du ?

I Norge har noen sørget for å gjøre det politisk korrekt at forståelsen, ettergivenheten og dumsnillheten bare skal gjelde i én retning.

Nettsidene som drives av Statens Strålevern (SS) er et eksempel på fortielse av viktige opplysninger om helsefare ved elektromagnetisk stråling. Dette gjelder spesielt mobiltelefoner, men også basestasjoner for mobiltjenesten og trådløse nettverk (WLAN). Disse nettsidene gir oss dessverre inntrykk av at Statens Strålevern er mest opptatt av å beskytte seg selv og industrien mot kritikk. Et konkret eksempel er bruk av såkalte SAR-verdier for mobiltelefoner (eks. max. 2 watt pr. kg kroppsvekt). Dette tallet skal angi tillatt grenseverdi for stråling som opptas av kroppen.

Som tidligere opplyst, bl.a i et stort TV-program, er det representanter for mobilindustrien (ICNIRP) som lager disse normene. Hittil har man kun fokusert på den oppvarming i hjernemassen som følge av strålingen. Virkningen på cellene i hjernen som følge av det elektromagnetiske feltet i frekvensområdet ca. 1 – 2 Gigahertz har vært bagatellisert.

Hva ville du si om helsemyndighetene hvis de i spørsmål om røking og lungekreft bare refererte til beroligede uttalelser fra tobakksindustrien, til tross for langvarige og alvorlige advarsler fra medisinsk forskning ? Ville du stole på Tidemanns Tobakksfabrikk i spørsmål om røking og lungekreft ? Ikke det ? Hvorfor skal du stole på uttalelser som er støttet av mobilindustrien om helsefaren ved bruk av mobiltelefon  ? Indikasjoner på hyppige tilfeller av hjernesvulst ved langvarig bruk av mobiltelefon er skremmende. Men den faginstans som skal beskytte befolkningen lar seg ikke skremme.

Det er spesielt kritikkverdig at Statens Strålevern kun henviser til forskning som er støttet av mobilindustrien. De har ingen referanser til uavhengig, frittstående forskning i utlandet om faren ved mobilbruk. Et statsorgan har vedtatt hva som er politisk korrekt i saken. Det du ikke vet, har du vondt av.

En naturlig konklusjon av denne unnvikende holdning i et så alvorlig spørsmål er at Statens Strålevern trenger en ny ledelse. Deres oppgave er å ta befolkningens interesser på alvor. Du finner nettsidene fra Statens Strålevern her : www.nrpa.no

Inntil det skjer noe radikalt kan du finne alternativ og saklig informasjon fra Folkets Strålevern. Deres nettsider finner du her : www.stralevern.no

På delt førsteplass finner vi Finland, Island, Nederland, Norge og Sverige. Blant andre land som er i søkelyset finner vi disse plasseringene :

Tyskland nr. 17, Storbritannia 19, USA 20, Frankrike 44, Israel 86, Tyrkia 138, Etiopia 139, Russland 140, Pakistan 151, Cuba 166, Kina 171, Nord-Korea 177 og aller sist Eritrea på plass nr. 178.

Det er verd å notere seg den megetsigende plassering av de fem viste problemlandene som fortsatt er under autoritært/diktatorisk styre.

Disse 178 landene er også i år vurdert av Reporters Without Borders (Reporters Sans Frontières, Reportere uten grenser). Bloggernes virksomhet får stadig større oppmerksomhet og de bidrar til å opprettholde pressefriheten, heter det i omtalen fra Reporters Without Borders. Årets indeks over pressefriheten i all verdens land er den niende i rekken.

I sin kommentar til resultatene for 2010 sier organisasjonen bl.a. følgende :

” We reiterate our call for the release of Liu Xiaobo, the symbol of the pressure for free speech building up in China, which censorship for the time being is still managing to contain. And we warn the Chinese authorities against taking a road from which there is no way out.

“It is disturbing to see several European Union member countries continuing to fall in the index. If it does not pull itself together, the European Union risks losing its position as world leader in respect for human rights. And if that were to happen, how could it be convincing when it asked authoritarian regimes to make improvements? There is an urgent need for the European countries to recover their exemplary status. ”

Kilde: www.rsf.org, 20.10.2010.

Han ble i sommer løslatt fra sitt fangenskap sammen med 51 andre politiske fanger i det kommuniststyrte Cuba.

”Løslatelsen” besto i at han etter 7 år i Castros umenneskelige fengsler ble deportert fra sitt hjemland Cuba til Spania.  Han veiet da 48 kilo. Opprinnelig ble han dømt til 24 år fengsel. Han ble tvunget til enecelle i 17 måneder. Hans forbrytelse ? Sammen med andre journalister hadde han utgitt et magasin med kritikk av Castros regime.I sitt intervju med RFERL forteller Paneque at på Cuba finnes det bare en sort melk og den er bare tillatt for barn under 7 år. Hovedernæringen på Cuba er ris som spises til to måltider pr. dag. Da han ble deportert til Spania og fikk se vareutvalget med et utall forskjellige sorter melk og flere sorter ris ble han så overveldet av mangfoldet at han ble forvirret.

Han sier at problemet for Cuba ikke er USAs handelsboikott eller relasjonene til Europa, men behovet for en grunnleggende forandring i styresettet, slik at nasjonen kan omdannes til et demokrati med frie valg, uten politisk påtrykk og med ytringsfrihet.

Han kommenterer også den nylige opplysningen om at kubanske myndigheter vil kvitte seg med en halv million offentlig ansatte. Produksjonen står helt stille. Kubanerne later som de arbeider og staten later som den betaler dem.

På spørsmålet fra RFERL om det er skjedd endringer siden Raul Castro overtok makten i 2003, svarer han at Raul ikke er noen egentlig president og at Fidel ikke er noen egentlig ex-president. Det er kommunistpartiet på Cuba som styrer.

Paneque forteller også om en megetsigende episode fra universitetet i Havanna. En gruppe studenter omringet under en debatt presidenten i Cubas parlament (Alarcon) og spurte hvorfor det ikke fantes frihet til å reise eller til å demonstrere.

Den tidligere fengslede journalisten sier han er sikker på at store forandringer vil tvinge seg frem, uansett hva regimet vil. Han ba om hjelp og støtte fra det internasjonale samfunnet

Tilslutt i intervjuet understreket Paneque at han ikke ønsket voldelige omveltninger, men en forandring i demokratiske former.

Cuba har som kjent vært under et kommunistisk diktaturstyre siden 1959. Som stat er Cuba forlengst et konkursbo. Denne tilstanden deler landet med Nord-Korea. Dette vil kanskje virke noe beklemmende for alle de norske sosialister av ulike formater som gjennom årene er kommet hjem etter ”studieturer” til Fidel Castros sosialistiske paradis. Til velvillige journalister har de begeistret fortalt om alt det vakre de så og hvor imponert de er blitt over utviklingen.

Når sannheten fra fengslene kommer frem, blir det spennende å se hvilke bortforklaringsteknikker norske Castro-sympatisører vil ta i bruk. Skjønt spennende vil det egentlig ikke bli. Vi begynner å kjenne disse menneskene og deres mentalitet nå.

Kanskje kunne Journalistlaget i Norge finne tiden inne til å uttrykke noe tydelig om sin avsky for regimet og gi en konkret og aktiv støtte til sine fengslede kolleger på Cuba ? Det ville være noe.

Det er ikke sikkert de ville få noen Skup-pris for gravende journalistikk på et så upassende område. De kunne jo støte Castros mange medløpere.

Eller kanskje kunne den internasjonale avdeling i LO åpne øynene og uttrykke sin solidariske støtte til de kubanske arbeidere ? Det ville være noe.

Kilde: Radio Free Europe / Radio Liberty, www.rferl.org. 17. okt 2010.

Alle Internettselskaper (ISP) vil da bli pålagt å etterkomme ordre fra myndighetene om avlytting. Dessuten skal disse selskapene tvinges til å kunne dekryptere konfidensiell informasjon mellom brukerne.

Selv om dette vil bli en nasjonal amerikansk lov, vil det få globale konsevenser. Kritikere av lovforslaget har uttalt at det både er naivt og farlig.

Bl.a. vil det få store konsekvenser for vanlig kjøp av varer og tjenester på Internett, banktransaksjoner, bruk av Skype-telefoni o.a.. Google, Facebook, Yahoo m. fl. er blant dem som vil bli direkte berørt.

Det store spørsmål er hvordan EU vil stille seg til forslaget fra Obama. Ikke alle regjeringer har tilstrekkelig sivilt mot til å motstå slikt press om tilsvarende tiltak. Like avgjørende blir reaksjonen fra store og mektige grupper som arbeider for menneskerettigheter og borgernes rett til kommunikasjon uten innblanding ( ref. FNs Verdenserklæring om Menneskerettigheten, artikkel nr. 12, av 1948). Mange diktaturer og sk. autoritære stater vil nok spontant støtte Obama i han tiltak.

Kilde: www.dw-world.de / Deutsche welle

Makthaverne i et undertrykkende diktatatur og i det norske sosialdemokrati har samme interesser i denne sak De vil nemlig beskytte seg mot sine egne borgere.

Men i begge land brukes det helt andre begrunnelser for å forsvare en slik holdning og slik politikk. Kinesiske myndigheter påstår at det er den store mengden spam-post som er årsaken. (Kilde: China Daily). De er nemlig meget opptatt av å beskytte sitt folk mot denslags farer (!). 

At slik registrering i virkeligheten er et effektivt verktøy for å kontrollere, overvåke og avlytte mennesker som arbeider for å fremme menneskerettigheter og kritisere det nåværende regime skjønner selv nordmenn. Kravet om registrering av mobiltelefon gjelder også utlendinger som besøker Kina.

Men hvorfor skal norske myndigheter overvåke sine egne borgere på samme måte ? Hvorfor skal vi godta overvåking som diktaturer går i spissen for ?

Når kommer neste angrep på våre menneskerettighter ? Blir det om noen år krav om at alle private brevskrivere skal registrere seg og pålegges å bruke spesielle digitale frimerker for identifikasjon ?

PLAGIAT: avskrift av en artikkel.

RESEARCH: Avskrift av to artikler.

FORSKNING: Avskrift av tre artikler.

Neste gang du leser Aftenposten e.l. har du litt større motstandskraft mot den daglige påvirkning fra massemediene.

Uklare og ulne uttalelser om de mest åpenbare forhold skjemmer den offentlige debatt også i Tyskland. Kravet om politisk korrekte uttalelser har sørget for det. På den annen side har modige samfunnskritikere og forfattere hengt bjelle på katten og nevnt problemene med rene ord. Chancellor Merkel says German multiculturalism has ‘utterly failed’

Kilde : www.dw-world.de | © Deutsche Welle.

Det at Dagens Næringsliv, Finansavisen og andre utelukker kulturelle og sosiale spørsmål og bare trykker petitstoff om vin, sigarer og lignende når skal variere stoffet, sier det meste. En heseblesende bokanmeldelse eller portrettintervju med en rikskjendis i ny og ne gjør ikke deres rolle mer overbevisende. Denne nærsynte nisjeholdningen hos dem som representerer de største tekniske og økonomiske interesser er direkte skadelig for samfunnet, både på kort og lang sikt. I mer enn en forstand arbeider de med skylapper.

En av hovedgrunnene er at disse menneskene er opplært og oppdratt til kun å bruke regnskapsårets korte tidshorisont på 12 måneder. Dette kommer det mye galt ut av. Store bedrifter burde forpliktes til å bruke lengre tidshorisont enn 12 måneder. En naturlig begynnelse vil være 5 – 10 år, både for budsjetter og regnskap. Det vil presse frem større ansvarlighet. Det kan både de og vi trenge.

Her kan vi lese om 8 tysk-islamske terrorister som nylig ble drept i et amerikansk droneangrep i Pakistan. Tyskerne begyner nå å våkne opp til å forstå at Tyskland er blitt et rekrutteringsområde for terrorister. Mer enn 100 tyske muslimer som er vokst opp i Tyskland er reist til treningsleirer i Pakistan i de senere årene.

Those German Terrorists by Steve McCann

Page Printed from: http://www.americanthinker.com/blog/2010/10/those_german_terrorists.html at October 07, 2010 – 01:26:49 PM CDT

I Norge finnes det et stort antall offentlige organer som arbeider med helsespørsmål, forskning om rusmidler osv.. Ingen har hittil brydd seg med tilsvarende pliktig produktopplysning for alkohol.Etter årelang kamp ble det på sigarettpakker og tobakkspakker påtrykket dramatiske advarsler om helsefaren ved røking. Etter den entydige dokumentasjon som hopet seg opp skulle det bare mangle. Men tiltross for et stort antall statsansatte eksperter sysselsatt i helsesektoren har de ennå ikke somlet seg til å innføre slik produktopplysning for alkohol.

Hvis ikke helsemyndighetene våger å ta seg av et slik naturlig tiltak, blir det kanskje forbrukermyndighetene eller Mattilsynet som kommer dem i forkjøpet med et initiativ ?

Alvorlige hjerneskader er konstatert etter ungdomsfyll. Dette er dokumentert bl.a. ved en undersøkelse i Nord-Trøndelag. Problemet er sikkert ikke mindre i andre områder av landet.

De massive og langvarige forbrytelser mot menneskerettighetene som Castros marxistiske regime har gjort seg skyldig er ikke verd omtale i norske medier. Med påfallende mangel på idealisme har norske journalister og sosialister unngått å bry seg med alle motstandere av regimet som er kastet i Castros fengsler. Det passet vel ikke inn i deres opplegg.

Norske tilhengere av totalitære regimer av ulike avskygninger har i årrekker gjennomført studiereiser til dette arbeiderparadis og begeistret rapportert om de utmerkede sider av regimet. Deres meningsfeller i norske avisredaksjoner har sørget for å gi den nødvendige spalteplass. Nå som Cuba er moralsk, industrielt og økonomisk konkurs vil de sympatiserende journalistene og politikerne får alvorlige problem med sitt ordvalg. De må finne ut hva som nå er politisk korrekt.

Castro har drevet sin politiske kampanje for regimet etter mottoet ”Sosialismen eller døden !” Nå er han innhentet av virkeligheten og sosialismen er død, også på Cuba. Steindød.

Nå gjenstår bare det marerittet som heter Nord-Korea.

Lawmakers in Moscow have introduced legislation to ban the media from mentioning the nationality, race and religion of criminals. This is a reversal of the usual Russian policy of reinforcing and/or even demanding ethnic identifications (e.g., Russian passports have generally stated ethnicity.) One of the bill’s sponsors, Moscow City Duma Deputy Aleksandr Semennikov, explained his reasons for introducing this new bill: This kind of information often causes a stir in public opinion, especially among people that aren’t very tolerant or aware of the consequences of their actions. There are groups that will call for revenge, said Semennikov.

At first blush, it might seem that the Russian oligarchy is on the side of angels by attempting to prevent racial violence and discrimination from afflicting non-Russian minorities. After all, no fair minded person would want an entire minority community to be blamed for the actions of (or even just the accusations against) one member.

But there are other, less altruistic, possibilities as well. One, which might be suggested by the tenor of the language in the quote above, is that Moscow City Duma Deputy Semennikov and his allies are simply afraid of their Muslim community and are promoting this idea as a sop to them. The problem is this response rewards bad behavior. Moreover, the censorship proposed is even more radical than is the “defamation of religion” proposal pressed by the Organization of the Islamic Conference (OIC) at the UN. The OIC just wants to ban speech offensive to Islam. Russia wants to prohibit dissemination of basic demographic facts.

Another possibility, while admittedly more conspiratorial, is that the Russian oligarchy plans to use this legislation to hinder the media from reporting on the ongoing Islamic rebellion occurring in Chechnya and other Muslim areas. Islamic militants recently bombed the Moscow metro, killing 40 people. Russia is already passing legislation to help it crack down on these Islamic radicals and other opponents of the regime by allowing its FSB security service to summon people whom it believes are about to commit a crime and to threaten imprisonment for those who disobey its orders. The Moscow media ban legislation would enable the Russians to more easily hide an aggravated Muslim insurgency from the West, and perhaps more importantly, from its allies in the Islamic world. Once again, if this is true, then it is an unfortunate decision.

Regardless of why the Russians are promoting this legislation, it is a very bad idea. Contrary to the conventional wisdom, barring any discussion of ethnic and/or religious motivations for criminal conduct does not contribute to the lowering of tensions between various groups. Instead, the anger and suspicion on both sides is simply forced underground, where it can simmer for years until boiling over, often causing even greater injury.

Kilde: Adam Turner, Jul 8, 2010, http://www.legal-project.org/

Kilde : Aftenposten. 9.8.2010 og 20.9.2010:

Vi opplever det til stadighet. Når en byråkratisk organisasjon får saklig og konstruktiv kritikk, går den direkte i forsvarsposisjon. Det statlige organ foregir å vite alt som er verd å vite om mobilstråling. Derfor gjør de alltid det beste for oss, kom bare ikke her. Det finnes dessverre ingen ankeinstans for deres ”ekspertuttalelser”.

Når et offentlig organ med ansvar for et svært sentralt felt innen folkehelsen får anledning til å arbeide uten tilbakekoblinger, må det gå galt, både faglig og administrativt.

Direktør Harbitz i Statens Strålevern forsvarer seg i et motinnlegg i avisen med generelle og uimotsigelige alminneligheter. Den internasjonale kritikk som tidligere er fremsatt mot de nåværende strålingsgrensene fra WHO fortier han imidlertid. NRK TV avslørte tidligere noe av humbugen i denne organisasjonen. Direktør Harbitz besværer seg over at ”enkeltpersoner uttaler seg med sikkerhet om helsefarene …. uten å ta seg bryet med å dokumentere …” Ida Solheim har i et oppfølgende innlegg i avisen tatt seg bryet med å hjelpe direktør Harbitz med en rekke faglige referanser om helsefaren fra elektromagnetisk stråling.

Direktør Harbitz burde nå stige ned fra sin høye hest og skaffe seg tilgang til Internett. Ved hjelp av en assistent kan han der finne all den dokumentasjon av helsefaren ved elektromagnetisk stråling han etterlyser. Det publikum bør frykte, er at de vitenskapelige undersøkelser som motsier Strålevernets enøyde oppfatning om helsefaren, vil bli bagatellisert etter alle byråkratiets regler.

” Merkel honored for work in German-Jewish reconciliation.
Angela Merkel in New York. Merkel said the state of Israel will never be negotiable for Germany. German chancellor Angela Merkel has been awarded the Leo Baeck medal for her work in German-Jewish reconciliation. She accepted the honor at a ceremony in New York on Tuesday.

The influential Leo Baeck Institute presented a medal to Merkel in New York on Tuesday, its first ever award for a presiding head of state in Germany.

At the award ceremony, the president of the Jewish Museum in Berlin praised Merkel for her support of Jewish cultural life and the integration of minorities in Germany.

Michael Blumenthal also saluted Merkel’s condemnation of a controversial book by a top German central bank executive.

Merkel has rebuked Thilo Sarrazin for his comments about immigrants reducing the value of Germany’s “gene pool.” Sarrazin was later forced to step down from his post in the central bank.

Merkel thanked the institute for the honor. The chancellor said the medal was an inspiration for continuing the work of integration and cooperation with the Jewish community.

“That work, unfortunately, entails going against the anti-Semitism that crops up on a regular basis,” she said.

She added that Germany was prepared to use its leverage to support peace talks between the Israelis and the Palestinians. She met with Palestinian President Mahmoud Abbas in New York on Tuesday, and spoke with Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu by telephone last week.

Merkel also urged Iran to clear up any doubts about its nuclear program, and to stop threatening Israel.

“Iran must know that the existence of the state of Israel will never be negotiable for Germany.”

The institute was founded by rabbi and scholar Leo Baeck in 1947 to study the history of German-speaking Jews. “

Author: Joanna Impey (AP/dpa/Reuters)

Kilde :www.dw-world.de/world, Editor: Andreas Illmer

via Merkel honored for work in German-Jewish reconciliation | Germany | Deutsche Welle | 22.09.2010.

”NRKs bølgende tilleggsstøy” og ”Idiotlyd i NRK” var tittelen på to leserinnlegg i Aftenposten nylig. Alle har hørt den, ingen liker den. Likevel fortsetter NRK å plage sine lyttere med påtrengende støy som sendes parallelt med innledningen av populære radiosendinger. Det faktum at en moteriktig avis har funnet lesernes reaksjoner så relevante at de har fått spalteplass, tyder på at pressen også misliker denne regelmessige ulyd.

Til sitt forsvar har NRK tatt i bruk et bedøvende latinsk-inspirert uttrykk (kontentum) for å betegne sin mishandling av lytterne. Hvis den nye generasjon på Marienlyst fortsetter å opptre som om de driver et landsdekkende diskotek, er de på et tragisk villspor. Slike opphissende lydeffekter har absolutt ingen verdi for lytterne. Det verste er at NRK likevel later som de tror at vi liker det

Fenomenet er nøye beslektet med en annen uskikk som NRK TV er ledende på, nemlig det plagsomme, psykedeliske billedflimmer av grafiske elementer som i et lynraskt skiftende virvar bombarderer våre netthinner ved innledning av fjernsynsprogrammer. Det er vel de såkalte grafiske designere som skal bevise har de er på høyde med sin samtid og boltrer seg med å legge inn forvirrende og forvirrede animasjoner. Irriterende billedstøy er for svakt uttrykk. At det er vulgært og i 99 % av tilfellende er malplassert har ikke NRK tanker om.

En slik gjennomført arrogant holdning overfor lyttere og seere er forlengst blitt et varemerke for det tidligere statsmonopolet. Uvesenet vil neppe forsvinne før NRK får en sjef som klarer å innføre profesjonell behandling av tilbakemeldinger fra sine kunder og dertil et system for kvalitetssikring både av programmedarbeidere og programmer. Rolf Kirkvaag var gjennom sin lange karrière som radiomann en høyt respektert og populær mann hos lytterne. Hans motto var ”Ha respekt for mikrofonen !” Denne enkle regel har vist seg å være tung å lære og lett å glemme.

Et konkret forslag: NRK bør skaffe seg kvalifiserte ressurser til sin internopplæring fra kilder utenom Marienlyst.

Overbelastningen gjør seg gjeldende på flere måter, bl.a. med et statsstyrt menings- og holdningspåtrykk i alle saker som politikerne egentlig ikke har noe med. Inspirert av sine politiske foresatte produserer byråkratiet nå mer og mer av holdninger og meninger og utøver et påtrykk på individene som er uten sidestykke i historien. Resultatet av denne konformiteten blir en samling moteriktige flokkmeninger. Det er dette fenomenet som går under betegnelsen ”politisk korrekt”.

Selv om arbeidstagernes rettigheter står relativt sterkt her i landet er lønnstagerne i offentlig sektor avhengige av å være i takt med sine arbeidsgiveres prinsipielle holdninger. Noe annet ville bli oppfattet som illojalt og er i praksis utenkelig på en arbeidsplass. Hva blir så konsekvensen av dette ? Jo, de jenker seg etter de politiske signaler som blir gitt ovenfra i systemet.

Vi ender opp med en konklusjon som sier at ”politisk korrekt” er et begrep som henter sin styrke fra det store antall mennesker i offentlig forvaltning som avhengige av politikernes vilje og velvilje. De har en tilbøyelighet til å vise sin lojalitet mot den dominerende inntektskilde i livet sitt, nemlig arbeidsgiveren,. Derfor anstrenger de seg ubevisst for å være i takt med de fremherskende politiske meninger som staten styres etter.

Vi har nylig feiret 20-årsminnet om skammens mur som den kommunistiske diktaturstaten DDR (Øst-Tyskland) oppførte i 1961 og ble revet i 1989. Hensikten var å hindre innbyggerne i å flykte til Vest. I en avisreportasje kan vi lese om en gammel kone som kunne fortelle om hvordan diktaturets hemmelige politi (Stasi) hadde sine avanserte metoder for knekke enhver kritisk tanke og tilbøyelighet. Den Øst-tyske stat hadde innført total kontroll av all offentlig meningsdannelse og ingen avvik fra de godkjente meninger var tillatt.

Politisk korrekt var ikke bare en tom frase, det var en blodig realitet.

Kilde: Aftenposten, 21. okt. 2009.

Høyre vil stanse disse utbetalingene. En stortingsrepresentant ble utvist fra Vietnam fordi han tok kontakt med en kvinnelig forfatter der. Myndighetene i Vietnam har sperret bruk av Facebook, bloggere blir satt i fengsel og det er iverksatt en rekke tiltak for å stanse uavhengige ytringer på  Internett og i massemediene.

Bistandsministeren (Sosialistisk Venstreparti) nekter likevel å stanse pengestrømmen til dette landet.

Så vet vi det.

Kilde: Aftenposten, 22. nov. 2009.